Modernisme og Knut Hamsun

Modernismen er en litterær periode som vokste fram på 1890 tallet, både i Norge og Europa.  Perioden fremhever det nye og overskridende, eksperimentering og framskritt, og bryter med de tradisjonelle uttrykksformene.  Modernismen har flere kjennetegn, blant annet er fokuset rettet vekk fra problemene i samfunnet og mot fantasien. De modernistiske forfatterne testet ut forskjellige former for subjektiv synsvinkel som til det ytterste ble dratt til en "bevissthetsstrøm". I denne gjenga forfatteren alle tanker, ideer og assosiasjoner som for gjennom romankarakterenes tanker. Bakgrunnen for modernismen og bruddet med de tradisjonelle uttrykksformene, var at man begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen. Dette førte igjen til sterk fremmedfølelse og enkelte følte behov for å uttrykke denne.

Knut Hamsun

Knut Hamsun (1859-1952) var en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike forfattere, og blir ofte sett på som grunnleggeren av den moderne roman. Hamsun vant Nobelprisen i litteratur i 1920, og har gitt ut over 20 romaner der Sult, Sværmere, Victoria og Pan er noen av dem. I løpet av 1890-tallet vakte Knut Hamsun stor oppsikt, som et resultat av at han opponerte mot realismen og samtidslitteraturen.

Vi kan kalle Knut Hamsun for en nyromantiker. Dette er fordi Hamsun i noen av bøkene sine retter interessen mot ulike former for ubevisst sjeleliv og ekstreme sjelsytringer. Forholdet mellom natur og sivilisasjon, og forholdet mellom den ene og den andre går igjen som sentrale temaer i nyromantikken. Disse temaene finner vi i blant annet romanene Sult og Sværmere.

 

Sult regnes som Knut Hamsuns gjennombruddverk. Den ble utgitt i 1890, og blir ofte oppfattet som delvis selvbiografisk fordi mange kjennetegn fra Hamsuns liv går igjen i romanen, i tillegg til at romanen er skrevet i 1. person. Boken har få beskrivelser av ytre handlinger og innholdet har ingen klar form. Vi får også lite informasjon om jeg-personen utenom hans psyke og tanker.

Modernistiske trekk ved Sult er den utforskende delen av menneskets indre fremmedfølelse og angst. Hamsun driver også eksperimentell skriving gjennom den subjektive synsvinkelen, hvor vi får innblikk i irrasjonelle følelser og impulser.

Sværmere av Knut Hamsun

Sværmere ble utgitt av den norske forfatteren Knut Hamsun i 1904, og har senere blitt filmatisert. Handlingen utspiller seg i et lite handelssted i Nordland. Her møter vi blant annet Mack, som driver en fiskelim-fabrikk, og bor der med sine barn Fredrik og Elise. Vi møter også  "pikenes jens", Rolandsen. Han er en oppfinner med store ambisjoner. En dag finner han opp ett bedre fiskelim enn det Mack produserer, og ønsker derfor å ta kontakt med Tyskland gjennom et telegram for å prøve å få solgt limet. Utfordringen var at Rolandsen ikke hadde penger til å sende dette telegrammet. Så skjer det et innbrudd hos Mack, som skaper stort oppstyr på handelsstedet. Det ble utlovet en dusør for tyven, selv hvis en selv innrømmet tyveriet. Rolandsen så på dette som en mulighet, og tok derfor skylden for innbruddet som han ikke hadde begått. Mack holdt sitt ord og ga Rolandsen 400 riksdaler for å ha vært ærlig. Disse pengene brukte han på telegrammet til Tyskland, og fikk tilbake ett tilbud på 100 000 riksdaler for oppfinnelsen!

Det sentrale i Sværmere er kjærlighet og penger. Penger er ofte motivasjon for handlinger som blir gjennomført, og det samme gjelder kjærlighet.

Hovedpersonene i boken:

Ove Rolandsen

Ove Rolandsen er telegrafist i handelsbygda. Han er bygdas sjarmør og bråkmaker og er forlovet med Marie Van Loos, som jobber som stuepike hos Mack. Rolandsen er ikke trofast i forholdet med sin kone og ligger jevnlig med andre damer. Dette slippe han likevel unna med, ettersom han er godt likt av alle i bygda.

Handelsmannen Mack

Mack er en rik kremmer som jobber i fiskelim-fabrikken. Det er dette som har lagt grunnlaget for formuen hans. Han er høyt vurdert i sosieteten, og fremstår som en rettferdig mann som holder sitt ord. Mack har to barn, Fredrik og Elise.

Elise Mack

Elise Mack er datter av handelsmannen Mack. Hun er veldig vakker og får mye oppmerksomhet fra menn, inkludert Rolandsen. Elise Mack sliter med å motstå Rolandsen, selv om hun egentlig skal gifte seg med den rike kapteinen Henriksen.

Presten

Presten er en yngre mann som er meget dominant overfor sin kone. Han er ny i byen, og framstår som rik. Sannheten er derimot at han er svært fattig og eier lite. Presten et meget god i kirketaler, praktiserer sin tro etter punkt og prikke.

Prestefrua

Prestefrua er fra en velstående familie som ønsker å nå overklassens privilegier. Hun fremstår som en stilfull dame, selv om hun er svært underlagt mannen sin og er lite selvstendig. Prestefrua er også betatt av Rolandsen i hemmelighet, og opplever en erotisk spenning i kontakt med han til tross for at hun er frue til en prest.

Enok

Enok er fisker og bygdas ryktespreder. Han er personen bak innbruddet hos Mack, og bruker pengene han tok til å være generøs med kirken, slik at han kan øke sine muligheter til å bli kirketjener. Han blir etterhvert tildelt rollen som kirketjener.

Marie van Loos

Marie van Loos er forlovet med Rolandsen. Hun er jomfruen på prestegården som både er dydig og praktisk lagd. Marie van Loos kjenner til Rolandsens vaner, og uttrykker derfor ofte bekymringer

Klokkerdottera Olga

Olga tar over for Marie van Loos i jobben som stuepike for Mack. Hun er vakker, både utseendemessig og i personligheten. Olga er forelsket i sønnen til Mack, men hennes naivitet og yndighet fremmer Rolandsens erotiske følelser. Han smigrer og begjærer henne, men hun  makter å avise ham på en høflig måte. Olga ender opp med å forlove seg med rikmannssønnen Fredrik.

Litterært program - del 5

Nå er alle filmklipp spilt inn! Utrolig deilig å være ferdig. Anna gjør en siste "finish" på filmen nå, som å legge til lydfiler og sånt. Alle spørsmålene til quizen er også ferdig, så det gjenstår bare å få lagt de inn i itslearning-testen.

Gleder meg faktisk til å vise frem til klassen, for er utrolig fornøyd med hva vi har fått til :D

Litterært program - del 4

I dag har vi spilt inn den siste hovedscenen til filmen, og ikke på hvilket som helst sted, men i Oslo:D Det var utrolig gøy og gikk overraskende fort, fordi alle hadde øvd på det de skulle. Deilig at alle kom forberedt!

Men vi har fortsatt litt arbeid som gjenstår. Vi trenger en rød tråd som knytter filmen sammen. Dette har vi bestemt oss for å gjøre gjennom en fortellerstemme, (som jeg har æren av å spille:)) som innleder og avlsutter til hvert av filmklippene.

Anna har peiling på klipping og redigering og har tatt på seg ansvaret for det. Så gjenstår kun klassedeltakelsesdelen, der vi skal ha en quiz. Den har heldigvis Nichlas og Oscar allerede begynt på :-D

Litterært program - del 3

I dag har vi jobbet masse med det litterære programmet og hatt det utrolig gøy på gruppa! Vi har sammen laget en detaljert disposisjon til filmen, skrevet manus og til og med begynt å filme! :-D To av scenene er allerede i boks og vi føler vi er på god vei til et underholdningsfullt litterært program. 

Filmingen skal vi fortsette med i norsktimene i morgen, og håper vi greier å bli ferdige med den tredje scenen i løpet av dagen. Da gjenstår det bare å få på plass innledning og avslutning, før vi kan begynne med å klippe :) Det blir morro å se resultatet. 

 

Litterært program - del 2

Til nå har gruppen kommet et lite stykke med oppgaven. Først og fremst har vi bestemt oss for hvilken type form programmet skal ha, og hvordan vi skal fremføre dette. Vi har bestemt oss for at vi skal spille inn en film som består av scener fra bøkene. Disse scenene skal være relevante og knyttes opp til vårt tema, døden. For å analysere scenene og trekke ut replikker har vi lånt et eksemplar av hver bok på bibliotket, Kompani Orheim, Jonas og Gift.

Vi har funnet flere scener som det er mulig å knytte opp til døden i alle bøkene, men vi er nødt til å kutte ned på listen for å holde oss innenfor tidsrammen. Til nå har vi satt av 15 minutter i programmet til filmen, og de siste 5 minuttene skal gå til klassedeltakelsesdelen. Den biten skal sannsynligvis gjennomføres som en klassquiz. 

Som en oppsummering har vi kommet godt på vei med oppsettet av det litterære programmet, og er i gang med å planlegge en mer detaljert disposisjon. 

Gleder meg til å begynne å spille inn filmen :-) 

Litterært program - en skoleoppgave

Vi har fått i oppgave å sette sammen og framføre et avgrenset litterært program. Oppgaven foregår i grupper og min gruppe har fått tildelt temaet døden. Litteraturen vi skal ta i bruk i oppgaven er Renbergs Kompani Orheim, Bjørneboes Jonas og Kiellands Gift. Eventuelt kan man inkludere andre tekster fra tidligere skoleår på videregående.

Forløpig har jeg bare jobbet selvstendig med oppgaven, og har ikke fått sjansen til å diskutere noe særlig med de andre gruppemedlemmene ennå. Jeg har gjort meg opp noen tanker om i hvilket av de litterære verkene døden står mest sentralt, og hvordan man kan knytte døden opp mot ulike hendelser i bøkene.

Det blir spennende å diskutere hvilken fremføringsform vi skal velge. Gleder meg også til å høre hva slags tanker de andre gruppemedlemmene har gjort seg, og om de har tenkt på andre ting enn meg :-)

Eventyr

"Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. Fortellingene inneholer gjerne faste stilmessige trekk som "det var en gang", fantastiske elementer og handler ofte om overnaturlige og overmodige heltedåder. Flere eventyr har opphav i gamle myter med klangbunn i religion og psykologi. Eventyr som opprinnelige ble overlevert muntlig, har ukjent opphavsperson og kalles folkeeventyr, mens eventyr med kjent forfatter ofte kalles kunsteventyr."

Vi regner med tre hovedkategorier av eventyr, og alle formidler et rikt og fanatisk innhold. 

1. Egentlige eventyr er den største gruppen av eventyr. De rommer gjerne flere historier og forteller en lang historie. Under gruppen for egentlige eventyr plasseres to underkategorier; undereventyr og novelleeventyr.

• Undereventyr handler om overnaturlige makter som troll og vetter. Et eksempel på undereventyr er "Gutten som kappåt med trollet". 
• Novelleeventyr er eventyr som i oppbygning ligner på undereventyr ved at de ofte er lange og inneholder flere scener, men til forskjell fra undereventyrene, handler de ikke om overnaturlige fenomener. Et ekstempel på et novelleeventyr er "Prinsessen som ingen kunne målbinde". 

2. Dyreeventyr er gjerne korte og handler ofte om dyr som har fått menneskelige egenskaper. Et eksempel på dette er "De tre bukkene bruse". 

3. Skjermeventyr harselerer med eller latterliggjør menneskelige egenskaper eller personer som gjerne er ledende i lokalmiljøet sitt. Ofte rommer disse eventyrene en kritikk av sosiale eller politiske forhold. Erotiske eventyr er en underkategori her og eksempler på disse er "Grisungen" og "Jenta som gjorde risen tjukk".