Den såkalte ”hytta”
Hver vinter drar mødre og fedre
barna sine opp av sengen tidlig en lørdagsmorgen, for så å kaste seg i en
stappfull, klam bil og kjøre i 4 timer opp til… ingenting. Eller den såkalte
”hytta”. Her tilbringer de underkant av en uke med å gjøre de absolutte samme
aktivitetene hver eneste dag. Opp tidlig, på med tre lag med tøy og så bærer
det ut i kulda. Etter et par timer er tærne isfrosne etter å ha gått en og
samme retning uten stopp, da er det bare å gjøre seg klar for å gå den samme
turen tilbake. Når man endelig når hytta igjen, er det ikke annet å gjøre enn å
sette seg ned og vente på at peisen skal gi et minste lite hint av varme i
rommet.
På fjellet gjelder som regel ikke
de samme ”vaske-seg-reglene” som hjemme. Etter et par dager ligger en intens
svettelukt som et lag over møbler, vegger og tak. Etter hvert som tiden går,
vender man seg til stanken og registrerer ikke en gang at alle menneskene i den
lille dagligvaren en mils skitur unna, tar fem skritt tilbake i det du inntrer.
På kjøkkenet er det heller ikke så
lett å skape noe luksuriøst, ettersom det kun er den minste stekeplaten som
fungerer (på maks nivå 3). Utvalget i kjøkkenskuffen ligger på rundt to og en
halv kjøkkenkniv, der den ene faktisk er mulig å skjære en agurk med. Så er man
også ofte så heldig at det står igjen en melkekartong fra forrige halvår. Den
har virkelig godgjort seg i kjøleskapet og fylt kjøkkenet med en herlig syrlig
duft.
Når uken er omme, er man virkelig lei
seg for å måtte forlate det vidunderlige ingenting. Tiden har vært så
innholdsrik, og så annerledes fra alle andre vinterferier. Det er bare å slenge
seg i bilen (som nå av en eller annen grunn er enda fullere enn på oppturen),
og forberede seg på enda en 4 timers biltur. Igjen er en ukes fritid sløst bort
på en meningsløs hyttetur. Heldigvis er det kun et år til neste gang J
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar