Formål med norskfaget

Norskfaget mener jeg er en av de viktigste fagene vi lærer på skolen. Først og fremst, er norsk nødvendig for å kunne utrykke seg riktig. Det norske språket brukes også i absolutt alle fag, så for å kunne ordlegge seg rett er det viktig å ha høy kompetanse innenfor norskfaget. I tillegg er det et mål å utvikle gode læringsstrategier i norskleksjonene. Disse vil også være veldig behjelpelig når det kommer til andre fag.

Norsk er noe vi skal bringe med oss resten av livet og norskfaget er kilden til all type kommunikasjon. Gjennom norskfaget rustes en til arbeidslivet og en lærer seg å tilpasse språk og formulering til de ulike settingene i livet. Det er viktig å både kunne utrykke seg muntlig, kunne lese og kunne utrykke seg skriftlig for å forstå og bli forstått.

I norsk møter en et bredt spekter av tekster og lærer seg å skille mellom skjønnlitterær og sakprosa. Innenfor disse hovedgruppene lærer en seg også undergrupper som dikt, novelle, artikkel og så videre, som en sannsynligvis kommer til å få bruk for flere ganger i livet. I tillegg gir norskfaget rom for

refleksjon og kritisk tenkning.

Norskfaget dukker opp overalt i hverdagen, i historiebøker, i aviser og på internett.

Dette gir elevene et bredere perspektiv på hva norsk egentlig er og større forståelse for det norske samfunnet; historien, kulturen og litteraturen.

Alle disse faktorene er viktig for å kunne fremme sin identitet, føle seg trygg på sitt eget språk, ytre sin mening og bli hørt.

Annerledes

Ingunn Holmen

I oppgaven om å presentere en skjønnlitterær kvalitetstekst som jeg er glad i har jeg valgt å presentere novellen ”Annerledes” av Ingunn Holmen. Denne novellen ble opplest i klassen min på ungdomsskolen, og den gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg. Den er skrevet av Ingunn Holmen på en norsktentamen, da hun også gikk i første klasse på videregående skole. Derfor synes jeg den er passende å presentere her på dette tidspunktet. I tillegg føler jeg novellen kan relateres til en situasjon som kanskje flere ungdommer på min alder går igjennom nå. Ingunn Holmen er såpass ukjent at de ikke finnes noe spesiell fakta om henne på nettet, men i tillegg til "Annerledes" ligger to av hennes litterære tekster "Selvpåført skrivepress" og "Skrik og spis og drikk og sov" tilgjengelig. Det er heller ikke noe mulighet for å finne ut når novellen er utgitt. 

Novellen, hentet fra http://ndla.no/nb/node/4565/menu159:

Alle jenter har en hore i seg. Det er sant! Mange vil garantert protestere – inkludert meg selv. Men det hjelper ikke, slik er det bare.

Jeg står foran speilet, men vegrer meg for å åpne øynene. Den utringede, korte kjolen, den kraftige sminken. Det er bildet av en hore jeg vil komme til å se, et ludder – ei jente. Ei jente som har pynta seg, som for en gangs skyld føler seg litt fin. Den velduftende parfymen – åh, den vil i hvert fall gjøre suksess i kveld. Guttene kommer til å sverme rundt meg, varte meg opp som en fin dame, – og det liker jeg.

Hvorfor er jeg så dum? Hvordan kan jeg la med lure av disse udyrene som kun gir meg oppmerksomhet fordi jeg er … en hore? Og attpåtil like det, la dem holde handa på rumpa mi når vi danser tett, la dem klemme og småkysse, hviske søte ord i øret mitt.

Jeg åpner øynene langsomt – og begynner å smile. Wow, jeg tar meg virkelig flott ut. Som i transe står jeg slik en stund og beundrer synet av meg selv. Deretter lar jeg øyelokkene gli halvveis ned på øyet slik at jeg får et virkelig sexy blikk, åpner munnen slik jeg har sett jentene i porno-bladene gjør det, skyver brystet fram og rumpa ut, og lar så hendene gli langsomt og intenst nedover fra brystet og mot lårene.

Og så blir jeg kvalm. Dette var virkelig dumt av meg. Er det no’ rart at gutter synes jenter er dumme som noen brød og bare en gjeng med billige luddere når jeg, til og med jeg, står her inne på rommet mitt og oppfører meg slik? Jeg går lutrygget vekk fra speilet og setter meg på senga. Sukker tungt. Det blir nok ikke no’ fest på meg i kveld. Ikke for at jeg hadde regnet med det heller. Kanskje like greit, det er en farlig verden, mennesker er farlige – særlig gutter. De vil aldri komme til å forstå slike som meg.

Jeg river kjolen halvveis av meg, gnir øyesminken utover så det ser ut som om jeg har grått, buster til håret. Så går jeg bort til speilet igjen. Jeg ser ut som et voldtektsoffer, i hvert fall slik jeg tenker meg at et voldtektsoffer må se ut. Lurer på hvordan det er? Det er jo sånt som skjer – med jenter.

Det banker forsiktig på døra. Ikke noe å være redd for, jeg har selvfølgelig låst døra som alltid. Det er moren min. ”Harald? Nå begynner fotballkampen på tv! Jeg ville bare si ifra.”



Novellen er altså skrevet i første-person. Den begynner veldig brått med en sterk uttalelse: "Alle jenter har en hore i seg". Dette gjør at oppmerksomheten til leseren øker veldig. Videre fortsetter novellen med flere sterke ord og meninger som gjør leseren enda mere oppmerksom på teksten, kanskje den særlig virker spennende fra en ungdoms perspektiv med tanke på gjenkjennelig språkbruk og temaer. Det viktigste virkemiddelet er likevel at novellen stråler av femininitet som forsterker det allerede brå vendepunktet veldig.

Jeg valgte å presentere denne novellen fordi jeg mener den skiller seg veldig ut fra andre noveller og er derfor verdt å skrive om. Den inneholder mange ungdomsrelaterte temaer som virkelig får en til å tenke, og tar opp en veldig dagsaktuell utfordring; homofili og selvfølelse. I tillegg inneholder den temaer som feminitet, dømmekraft, menneskesyn og usikkerhet.

Jeg liker novellen veldig godt på mange måter. En av de mest enestående punktene ved novellen er nok vendepunktet som kommer veldig brått i slutten. Det gjør at en sitter igjen litt forvirret og undrende, og åpner virkelig leserens øyne når det gjelder hva som kan skjule seg bak låste dører.